 |
Innhold |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utvikling |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Verktøy |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Misjon |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
StorOslo Senteret |
|
|
|
|
|
 |
Hverdagsmisjon
Referat fra seminar på MissionLink Oslo, 4. feb 08
Seminarholder: Reidar Hillesund
Å tenne noen lyspunkt
I den store sammenhengen er det lett å tenke: hva betyr vel jeg? Vi blir lett motløse, fordi misjon lett blir noe veldig stort og overveldende. Men å være misjonær i hverdagen handler først og fremst om å tenne noen lyspunkt for mennesker rundt oss; å leve slik at de rundt oss får små glimt av Jesus gjennom oss. Det er Jesus som er lyset, og han har møtt oss, dermed kan vi tenne lyspunkt for andre. Misjon handler ikke om selv å være lyset, om å leve perfekt og ha svar på alt, men å kunne peke på den Jesus som vi kjenner og på det han har gjort for oss.
Men hvordan gjør vi det? Hvordan tenner vi disse lyspunktene?
Det Jesus gjorde
For å vite hvordan vi kan tenne lyspunkt rundt oss, kan det være lurt å ta en titt på hva Jesus selv gjorde: han gikk dit menneskene var. Han gikk inn i deres komfortable sone, der de var på hjemmebane. Ikke bare ble han menneske, og levde på jorda, men han gikk på fest, oppsøkte selskaper, møtte mennesker i gatene, etc. Han trakk seg ikke bare tilbake og lot folk komme til ham, selv om det skjedde i blant det også.
Ofte er det vanskelig for mennesker som ikke har et forhold til kirka å komme inn i vår setting. Dermed kan settingen bli et hinder for at de kan komme inn i et forhold til Jesus. Da trenger vi å gjøre som Jesus gjorde: å møte dem på hjemmebane, våge oss inn i deres komfortsone, og dermed kanskje ut av vår.
De gode spørsmålene
Prøver vi å fortelle noen om evangeliet, blir vi lett blokka ut. Mange hører ikke etter, fordi de tenker at det vi sier ikke har noen relevans for dem. Vi mangler et tilknytningspunkt som gjøre evangeliet meningsfylt, og som fanger interessen. Dermed mangler vi også en inngangsport for budskapet, og det når ikke frem. Ved å spørre og å lytte, kan vi finne noen av disse tilknytningspunktene. Sjansen stor for at vi finner noe som ligger der hos det andre mennesket, og som kan bli et utgangspunkt for en samtale. Kanskje finnes det litt tro på noe utenom oss selv, kanskje har vedkommende gått på søndagsskolen, lest barnebibelen for sønnen sin, el. I mange tilfeller finnes det mer tro og mer undring enn vi kanskje tenker i utgangspunktet. Noen eksempler på spørsmål som kan brukes, finner du på http://fellesskap.no/index.php?kat_id=200&art_id=431.
Jeg tror at mange også opplever spørsmål som en mer respektfull måte å bli møtt på, enn dersom en bombarderer dem med et foredrag. Og det forutsetter, selvfølgelig, at en lytter oppriktig til svarene med respekt. Ei venninne av meg prata med en av sine ikke-kristne medstudenter om misjon, og denne jenta hadde ikke noe i mot misjon, selv om hun ikke trodde på Jesus. Det hun ikke likte, sa hun, var Jehovas vitner, for de lytta aldri…
Hva når noen spør oss?
Svar fort på dette: hva betyr Jesus for deg? Vanskelig å svare? For å skape lyspunkt for dem rundt oss, er våre egne vitnesbyrd viktige. Men å bli møtt med slike spørsmål, uten å ha tenkt gjennom dem på forhånd, kan litt overrumplende. Jeg utfordrer deg til å tenke gjennom dette for din egen del, som en forberedelse på samtaler du kan komme opp i:
- Hvem tror du egentlig på?
- Hvordan begynte du å tro på Jesus?
- Hva har jeg opplevd som kristen?
- Hva betyr Jesus for meg, her og nå, og i forhold til livet slik det har vært og det som kommer?
Og hva om noen spør om noe du ikke vet eller ikke kan svare på? Da er det lov å si: jeg vet ikke! Og så kan du heller tilby deg å tenke på det, spørre noen andre og så komme tilbake til det senere.
Jobb i team Ofte er det lettere å gå ut av sin egen komfortsone når man ikke må gjøre det alene. Ta med deg en annen kristen venn på den festen du skal på, eller ”del” vennekretsen din med andre som også tror. Dessuten er det bra å ha noen å prate med om spørsmål som dukker opp, om utfordringer, og noen å be sammen med. Kan du tenke deg noen som du kan utfordre til å bli din ”partner” i dette?
Be, elsk og forvent
Det viktigste kommer sist i dag. Så blir det kanskje ikke glemt? Først og fremst, be for dem du kjenner som ikke tror. Kanskje skal du velge deg ut to eller tre som du husker ekstra på i en periode? Husk også å be Gud for kjærlighet til dem, og fokuser på alt du liker ved dem. Er du glad i dem, blir misjon også mer naturlig, tror jeg. Da vil du gjerne være sammen med dem, og da vil du at de skal få møte Jesus. Ellers kan relasjonen lett bli kunstig, at du er sammen med dem bare for å ”omvende dem”. Og det tror jeg aldri at er et bra utgangspunkt!
Og så, sist men ikke minst: forvent at Gud kan skape tro hos dem som ikke har noen. Han er stor, og gjør under!
|
